Historien om World Series of Poker Del 1: Hvordan det hele startet

  • Donnie Peters - Tilrettelagt av Tor OlsenDonnie Peters - Tilrettelagt av Tor Olsen
Historien om World Series of Poker Del 1: Hvordan det hele startet 0001

I følge den legendariske pokerspilleren Doyle Brunson, startet World Series of Poker for å tiltrekke seg pokerspillere til Las Vegas for cahs games. 43 år senere har denne event vokst til å bli den største pokerfestivalen i verden, til sammen har 572 622 spillere deltatt.

I det første året stilte det syv deltagere. I fjor ble det delt ut 68 WSOP gold bracelets, inkludert syv i Europa. Med 62 øvelser på programmet for 2013 og WSOP Asia-Pacific som I april gav ut fem gold bracelets, vil den 43. utgaven av WSOP bli den største noensinne. Pluss WSOP Europe som spilles til høsten.

Mens mange historiske referanser krediterer Benny Binion, eieren av Binion's Horseshoe, som hadde denne herlige ideen om å starte med WSOP, var det San Antonio, Texas, fødte Tom Moore som virkelig fikk snøballen til å rulle. Han arrangerte "Texas Gamblers Reunion" ved sitt hotell Holiday Hotel and Casino i Reno, Nevada, i 1969. Sammen med veteranen innen gaming, Vic Vickrey, inviterte Moore flere pokerspillere opp til Reno for en turnering, det viste seg til å bli den eneste som ble avholdt.

Moore valgte og ikke å avholde en ny Texas Gamblers Reunion året etter, fordi inntektene bli ikke slik som forventet. Dette er takket være at pokerspillerne bare spilte poker. Binion henviste seg til Moore og spurte om han kunne gjøre noe lignende i Las Vegas. Moore gav han et Go til det, og WSOP var født.

I 1970 ble Johnny Moss ble belønnet med seieren, men ikke for å ha vunnet en mesterskap. Moss ble stemt fram av sine kollegaer som den beste best all-around spilleren og bli tildelt tittelen. Året etter i 1972 endret Binion turneringen til freezeout format slik som det spilles i dag I Main Event, men Thomas "Amarillo Slim" Preston var mannen bak denne endringen.

$5 000 Main Event hadde bare seks spillere og i følge Brunson var det han selv, Moss, Jimmy Cassella, Brian "Sailor" Roberts, Walter Clyde "Puggy" Pearson og Jack Straus som deltok. Moss forsvarte sin tittel som world champion og vant $30 000.

I løpet av de kommende årene begynte snøball effekten å virke for WSOP. Flere turneringer ble lagt til og interessen for Main Eventen vokste for hvert år. Selv om antallet på gold bracelet vokste, var det Main Event som økte med flere deltagere fra 1971 til 1991 før en tilbakegang i 1992. Etter dette har pilen bare gått en vei, oppover.

Mye av denne veksten kan tilegnes “the great Preston”, som vant sin tittel i 1972, men mest viktig var han ble en solid poker ambassadør.

Mens WSOP Main Event startet med innkjøp på $5 000, ble det i 1972 økt til $10 000, samme året som Preston vant. Selv om resultatene viser at Preston vant $15 000 for sin seier, vant Pearson og Brunson $32 500 for deres 2. og 3. plass. En avtale om fordeling av premiene var det som gav Preston seieren. Verken Pearson eller Brunson ville ikke ha publisiteten rundt en WSOP seier. Dem lot Preston “vinne” etter at dem hadde fordelt sine chips om til penger. En avgjørelse som skulle vise seg å være veldig god ut for pokeren.
Nolan Dalla, en long-time WSOP Media Director og en av de største innen pokerhistorien beskriver Prestons jobb til å bringe pokeren fram i lyset hos WSOP.com:

"...he parlayed his personal triumph into a tidal wave of publicity that flooded the nation. Afterward, the talkative Texan became poker's greatest living ambassador. He went on a publicity tour that brought attention and status to the WSOP for the first time. Over the next decade, Preston appeared as a guest on The Tonight Show eleven times. He was cast in movies. He wrote a best-selling book. With Preston as the willing matador waving a red cape to the media, the WSOP had caught the public's fancy."

Året etter i 1973 sendte CBS Sports WSOP og TV poker var født. Denne turneringen skal være direkte kreditert til all det harde arbeidet Preston la ned for å få pokeren ut blant folk.

Fram til 1977 ble Main Event spilt som en “winner-take-all” turnering. Dette ble endret i 1978 da Bobby Baldwin vant tittelen da premieutbetalingene ble delt opp, ikke bare til vinneren. Av dem 42 som deltok, ble det premie til dem fem beste, selv om hovedvekten av pengene gikk til vinneren.

En annen stor endring kom i 1978 da Barbara Freer deltok i WSOP, og ble den første kvinnelige til å gjøre dette, I 1979 vant Freer $400 Women's Seven-Card Stud event og fikk med seg fem pengeplasseringer i sin WSOP karriere

På slutten av 70-tallet og inn påp 80-tallet begynte mange fremtredende pokerspillere å dukke opp. Men Brunson satte virkelig standaren ved å vinne Main Event i 1976 og 1977. Stu Ungar gjorde det samme i 1980 og 1981. Johnny Chan gjorde det i 1987 og 1988. År etter år ble ting bare større og større. Mye av dette skyldes tournament director Eric Drache og hans revolusjonerende ide om å innføre satellitter til WSOP.

Drache ble innvolvert med WSOP 1973 og mente at det ville være en god ide dersom WSOP kunne bli vunnet av mer enn en person hvert år. Ikke bare fikk han økt Main Event hvert år, minus en liten tilbakegang fra 1991 til 1992, men antall deltagere økte fra 6 til 393 opp til år 2000.

I løpet av årene ble overfylt av pokerspillere ved Horseshoe, faktisk så mye at det måtte avholdes på flere lokasjoner som Golden Nugget og Four Queens for å kunne gjennomføre Main Event. I 1989 det året Phil Hellmuth entret pokeren og vant Main Event og stoppet Chan fra å vine tre år på rad, døde Binion på 1. juledag og overlot WSOP til sin sønn Jack Binion.
I neste uke ved del II av PokerNews' History of the World Series of Poker, tar vi en nærmere kikk på den massive veksten til Serien på 2000 tallet og flyttingen av WSOP til Harrah's.

Bilde er brukt med tillatelse av Paul Mannix.

More Stories

Hva synes du?