Aggressivitet i høyere NL cashgame

  • Julien Nuijten - oversatt av Pokernews NorgeJulien Nuijten - oversatt av Pokernews Norge
Aggressivitet i høyere NL cashgame 0001

Omtrent alle pokerspillere som har gått i pluss ved å spille på lave nivåer ($50NL - $200NL) vil til slutt ønske seg mer og flytte opp til høyere nivå. Siden forholdet mellom dårlige spillere og vinnende spillere endrer seg etter hvert som du klatrer vil du bli nødt til å få mer penger ut av de få faste dårlige spillerne for å holde deg like effektiv som på lavere nivå.

Derfor, når jeg spiller på nivået jeg pleier (1000NL) bruker jeg mer tid på å analysere spillerne jeg møter ofte på disse bordene, enn på å optimalisere spillet mitt mot de dårlige spillerne som dukker opp i ny og ne. Det er bra for bankrollen din, og det hjelper deg med å bli en bedre pokerspiller om du hele tiden justerer spillet mot de spillerne du spiller 10.000 hender med hver måned. I denne artikkelen vil jeg diskutere preflop og postflop (over)aggressiviteten du møter når du spiller mot faste spillere på høyere nivå, og hvordan du kan justere deg til disse spillerne.

Det blir mer og mer tydelig at på høyere nivå blir spillerne mer og mer aggressive. Aggressivitet er grunnleggende om man skal spille poker med profitt, og flere og flere spillere forstår dette. Prosentvis høyner en vinnende spiller mellom 12%-25% av gangene, og mellom 25%-40% i sen posisjon.

Som et resultat er verdiene på hendene i gjennomsnitt mye lavere enn på et passivt spill på lavt nivå. Du vil ofte ligge foran preflop med en hånd som AJ, men samtidig får du dårligere impliserte odds når du spiller hender som lave par eller suited connectors, da spillerne dine ikke holder gode hender hele tiden som gjør at man får godt betalt.

Dette fører til noe som du ikke ser ofte i lavere limits, nemlig et spill med 3-betting. Hender blir som følge av dette vanskelige å spille godt da en passiv linje blir enklere å spille, spesielt nå når vi vet at vi ikke trenger JJ+ for å reraise og vi får betalt mer når vi faktisk har disse hendene. På den andre siden vil det også være mye mer kostbart å gjøre feil om man spiller flere store potter.

To eksempler på situasjoner hvor vi vil ta et 3-bet: en spiller som høyner 35% av hendene sine i sen posisjon åpner med 3x BB på knappen. Resten av spillerne kaster og du sitter i BB med 55. Om du ikke treffer på floppen er det omtrent umulig å spille denne hånden med profitt ute av posisjon. Om vi treffer en tress får vi antakelig ikke mer enn et kontinuasjonsbud ut av den andre spilleren da han spiller et vidt antall hender som ofte bommer på flop. Se så for deg den samme spilleren åpne og vi får AJ på BB. Dette er en vanskelig hånd å spille ut av posisjon når du treffer, men vi har igjen en hånd med verdi og ligger ganske langt foran i forhold til utvalget hender til motstanderen.

En logisk løsning i begge situasjoner er et 3-bet. Noen spillere reagerer riktig på dette, men spesielt de som kommer fra lavere nivå er ikke vant til de konstante 3-bettene og de er de som ikke tar riktige avgjørelser i disse situasjonene. Det som ofte skjer er at motstandere bli lei av å alltid bli reraiset når de holder en marginal hånd, og de begynner å calle med svakere og svakere hender for å se en flop.

I prinsippet er ikke dette engang feil, da vi holder ofte dårligere hender, men det er etter floppen at ting begynner å skjære seg. Det er mange spillere som vil calle et 3-bet med suited connectors eller lave par, men til floppen har kommet har du allerede investert så mye av stacken din at du må spille aggressivt tilbake oftere i stedet for å håpe på et sett eller et godt drag.

En mye bedre måte å spille tilbake mot disse spillerne er å kaste mange av disse marginale hendene, eller legge inn en liten 4-bet bløff, og se flere flopper med hender du kan spille mot et videre utvalg hender. Hender som 99, TT, JJ, KQ, AQ og AJ kan nå mer komfortabelt bli spilt om du treffer en topp-par type flop. Det er anbefalt 4-bet eller all-in når du har en stack på 100BB og QQ+ eller AK, men i enkelte situasjoner kan du utvide dette repertoaret.

Du bør ha i tankene at du ikke skal 4-bette med hender som kan ha verdi i en 3-bet-pot, men som du ikke er forberedt på å gå all in med preflop. Enkelte ganger er det også nødvendig å calle et 3-bet med hender som QQ+ og AK for å holde disse hendene i utvalget ditt i 3-bet-potter, spesielt om du høynet fra tidlig posisjon og ikke er sikker på om du vil spille for hele stacken med AK eller QQ.

En spesiell situasjon hvor du kan 3-bette er når en spiller åpner og en annen caller. Dette kalles ofte squeeze play. Denne måten å spille på er mer effektiv jo videre utvalg motstanderne dine har, da det er mer sannsynlig at de kaster hånden sin. Den vanligste situasjonen er når en aggressiv spiller åpner og en svak og passiv spiller caller. Du får bare action fra et fåtall av hendene den opprinnelige høyneren spiller, fordi han vet at om han caller kan han ofte bli involvert i en 3-veis pott, som gjør det veldig vanskelig for ham å spille tilbake mot deg.

Det er også ikke mye plass for en 4-bet bløff, da det ofte vil kreve for mye av stacken, noe som gjør det omtrent umulig for ham å kaste seg mot en all-in. Spilleren som opprinnelig callet viser allerede svakhet ved å bare calle. Om han så velger å calle budet ditt, er det sannsynlig at han kaster mot kontinuasjonsbudet ditt på floppen, fordi du får mye respekt for den store høyningen, selv om du faktisk gjør dette med et vidt utvalg av hender. Fordi blindsene får en god mulighet til å stjele når en spiller på knappen bare caller en høyning i sen posisjon, spiller jeg som regel hendene mine veldig aggressivt her. Dermed unngår du å bli presset ut av potten og det er vanskelig å spille tilbake mot noen som hele tiden høyner deg i posisjon.

Å spille "preflop 3-bet"-spillet krever at du gjør noen endringer til spillet ditt etter flop. Utvalget ditt er nå ganske stort, så du kan ikke bare C-bette hver flop. Prøv å finn ut hvordan hver spiller ved bordet håndterer 3-bettene dine, hvilke hender de caller med, og med den informasjonen prøv å finn ut hvorvidt floppen har en god tekstur. Du bør også by en lavere prosentandel av potten enn hva du er vant til, da du alt har investert rundt 12% av stacken din preflop (forutsatt at du starter med 100BB). Det er enkelt å få pengene inn på 3 streets, og du taper mindre når motspilleren velger å spille tilbake mot deg.

Bortsett fra aggressivitet preflop møter du også mye av dette etter flop, spesielt i 2-bet heads-up-potter. Alle er klar over at den som bøy opp før flop ofte C-better floppen, og mange spillere reagerer på dette ved å spille tilbake mot de. Dette sier oss igjen at vi kan ha et vidt utvalg av hender for å spille tilbake mot motstanderne.

Det er også en del over-aggressive motstandere, som ser hvert tegn på svakhet som en mulighet til å vinne potten. Mot disse spillerne kan det ofte lønne seg å ta en mer passiv linje. Det kan noen ganger være irriterende å spille mot disse motstanderne, i hvert fall ute av posisjon, fordi motstanderen sitter i førersetet og kan tvinge deg til å ta vanskelige avgjørelser. Men så lenge det ikke er en veldig god spiller vil han ofte gjøre feil med denne typen spill, ved å bløffe for mange hender fordi det er vanskelig for ham å plassere deg på en god hånd.

Når du spiller mot en gjennomsnittlig aggressiv spiller er det også nødvendig å ikke C-bette for mye. Det er forventet av deg å fyre av et kontinuasjonsbud om du bommer på floppen, og om du gjør dette sjeldnere enn hva han forventer vil motstanderne ofte reagere aggressivt. Det er også mange flopper der ute som kanskje har en god verdi, men det er mer verdi i å checke enn å by.

Et eksempel på dette er {q-Spades}{q-Clubs} på et bord med {k-Clubs}{7-Diamonds}{5-Hearts}. I denne situasjonen vil du sjeldent få verdi ut av bare et par damer på alle 3 streets. Men, om du checker floppen får du ofte verdi fra et mellompar fordi du viser svakhet på flop. Du må være sikker på å ikke gjøre dette bare med hender som kan vinne showdowns, men også inkludere hender der du har bommet fullstendig. Det kan være uheldig til tider, da en flop som dette har god tekstur for et kontinuasjonsbud, men om vi ikke gjør dette kan motstanderen lett justere seg til å ikke by på turn uten en hånd. Du må altså ikke nødvendigvis gi opp hånden om du checker bakenfor med en bom.

Mot spillere som innser at det at du ikke C-byr på flop betyr at du har bommet, så kan du fortsatt plukke opp potten med et C-bet på turn, om han checker igjen. For han ser det ut som om vi har en svak hånd da vi spiller på samme måte som om vi hadde holdt QQ her.

Dette blir mye mer problematisk om bordet har drag; om det er flere dårlige kort på turn. I disse situasjonene er det viktig å vite hvordan motstanderen spiller dragene sine på en slik flop. Om han generelt liker å ta over initiativet med dragene sine ved å semi-bløffe kan du allikevel checke, også fordi en spiller som ville ha checkraiset på floppen med et svakt drag ofte byr på turn også. Om du tror han går for en mer passiv linje, er det ofte best å by ut selv, da du kan være mindre redd for å måtte kaste en hånd som har verdi ved showdown.

Når man er ute av posisjon blir alt dette mye mer vanskelig. Det er lettere å la hender passere om de ikke har verdi, da mange spillere ofte bløff-raiser når de er i posisjon, og det er mye mer vanskelig å spille hender med showdown-verdi passivt og legge deg i hendene til motstanderens aggressivitet. Det kommer da an på hvor ofte motstanderen vil bløffe på alle 3 streets, hvor ofte han vil endre hånden sin til en bløff, og om du kan velge check-call. Du kan altså ikke bare endre hånden til en bløff så enkelt om et skremmekort kommer på turn, noe som ville være mye enklere om du var den aggressive.

En annen måte å bruke aggressivitet på er ved å checkraise ofte med en blanding av sterke hender og bløffer. Jeg tror mange spillere, inkludert meg selv, ikke checkraiser turn og river ofte nok, selv om vi kan forvente at motstanderen tar over initiativet om vi checker til ham. Den mest vanlige situasjonen hvor du kan checkraise turn er for eksempel om motstanderen caller kontinuasjonsbudet for så å by på turn om du checker. an tror du vil C-bette floppen med mange hender du har bommet på, og prøver så å stjele potten på turn så snart du viser tegn til svakhet.

En checkraise på turn viser styrke da du representerer en hånd du vil spille om stacker med, da du alt har investert halvparten av chipsene dine. Derfor er det en god sjanse for at motstanderen kaster, men det kan også bli en dyr investering. Jeg anbefaler derfor at du bare gjør dette med monster eller bløffer der du har mange outs.

Checkraise på river er litt mer komplisert. Du må ikke bare vite når motstanderen kommer til å legge et lavt valuebet, du må også fokusere på din egen linje og tenke på hvilke hender du kan representere. Om måten du spilte hånden på virker ulogisk på motstanderen din vil du ofte bli callet. Dette kan klart virke til din fordel om du velger mange rare linjer med monsterhender. Vær oppmerksom på at ofte når du tror du har den beste hånden er det ikke alltid en god ide å høyne. Mange hender mister showdown-verdien sin om du presser for hardt, da du bare bli callet av hender som slår deg.

Jeg håper jeg klarte å gi deg noen nye ideer. Poker er et spill du lærer best ved å spille, og jeg tror at om du spiller mot aggressive spillere ofte nok, vil det alltid bli lettere å finne de punktene jeg diskuterte i denne artikkelen. Prøv ut en eller to ting, og ikke vær redd for å prøve noe nytt mot de faste spillerne.

Suksess,

Julien Nuijten

More Stories

Hva synes du?