Det var, uten tvil, det største poker-arrangementet i pokerens historie. WSOP 2005 hadde fått nye lokaler (Rio), et nytt selskap til å drive seg (Harrah's), og samlet nesten 30.000 spillere gjennom 43 turneringer, og til slutt så kom 5.619 spillere til bordene for å spille den største turneringen i historien. Når Australias Joseph Hachem vant den 7,5 millioner dollar store førsteplassen i midten av Juli, så ble han også vinneren av den største pengepremien noen gang betalt ut til noe lag eller utøver i verden, på tvers av alle sporter.
Det var ikke det eneste høydepunktet i det som viste seg å bli seks enestående uker med poker på Rio i Las Vegas i fjor. Etter å ha sett "ferskingene" storme arrangementet i 2004, så virket det som om 2005 markerte tilbakekomsten til de profesjonelle spillerne. Ingen annen turnering markerte dette bedre enn den aller første $1.500-oppvarmingsturneringen. Med over 2300 spillere (noe som da var den 2. største turneringen gjennom tidene), så virket det som om det skulle bli vanskelig for en av de proffe spillerne å nå finalebordet. Det viste seg umulig for kun en å gjøre det.. faktisk så var det fem. Allen Cunningham, som endte med å vinne, Scott Fischman, David "The DevilFish" Ulliot, Can Kim Hua og An "The Boss" Tran sammen med Liz Lieu, markerte at proffspillerne hadde kommet for å forsvare æren.
Dette var et tema som ble gjentatt i nesten hver eneste turnering i fjor. Selv om ferskingene kunne se ut som om de hadde en fordel siden de var en enorm mengde spillere, så hadde alle finalebordene et solid antall profesjonelle spillere. Om man ser på vinnerne fra i fjor, så er det tydelig at proffene har lært noen triks for å slå ut de store massene på WSOP. Proffer som f.eks. Cunningham (som brøt gjennom under WSOP 2005), Patrick Poels, Josh Arieh, T.J. Cloutier, Barry Greenstein, Todd Brunson, Jan Sorensen, Farzad Bonyadi, Phil Ivey, David Chiu og David Grey vant alle stort i 2005, og spillere som Chris "Jesus" Ferguson, Phil Hellmuth, "The DevilFish", Cyndy Violette og flere andre dukket ofte opp på finalbordene på Rio.
De mest betydningsfulle armbånd-seierene kom fra to av legendene i spillet, og en mann som markerte sin ankomst til det internasjonale pokermiljøet. Når mange trodde det var umulig å kunne klare det noen gang igjen, siden det var blitt så mange spillere som deltok, så klarte Mark Seif å vinne to armbånd i løpet av WSOP 2005. Han vant det første i en $1.500 No-Limit Shootout, og nøyaktig en uke etterpå slo han Minh Nguyen i en av de mange $1.500 No-Limit turneringene. Seif var kjent som en av de farligste spillerne i poker før dette, men han markerte virkelig styrke i 2005 med dobbelt-seieren.
Legendene som gjorde historiene deres enda mer legendariske var, selvsagt, Doyle Brunson og Johnny Chan. De lå begge på delt førsteplass sammen med Phil Hellmuth med ni armbånd hver før starten i 05, men når slutten nærmet seg så hadde de to nesten samtidig rykket fra ved å vinne hvert sitt armbånd. Chan klarte det først, når han slo den underholdende spilleren Phil "The Unabomber" Laak, på ti raske hender for å vinne $2.500 Pot Limit Hold Em-turneringen. Fem dager etter nådde Brunson igjen når han slo Minh Ly og Scotty Nguyen i $5.000 Short-Handed (6 spillere) No-Limit-turneringen. Hellmuth, som selv om han kom i pengene på flere turneringer, forlot Rio uten nytt armbånd og er garantert ute etter å få tatt revansj i 2006.
Til slutt, hovedturneringen i 2005 var historisk. Ikke bare var det enormt mange spillere, men spillet til mesteren fra året før, Greg Raymer, gjorde at det ble ekstra dramatisk. Ingen hadde klart å forsvare tittelen side Chan klarte det i 1988, og mange trodde at med 5.619 spillere samlet i Amazon Ballroom for å spille, så kom det ikke til å skje verken da eller noe annet år. Raymer overrasket publikum og spillerne da han tok chipledelsen sent i turneringen, før han til slutt måtte legge inn årene på dag 6, med en 25. plass. Denne prestasjonen har blitt sammenliknet med (og vel fortjent) Chans tre finalebord på rad på slutten av 80-tallet og verdensmester Dan Harrington sine to finalebord på rad i 03 og 06.
2005 markerte ankomsten til en del nye fjes (Michael Gracz, Eric Froelich som den yngste vinneren noen sinne, og Jennifer Tilly i kvinneturneringen) og tilbakekomsten av prominente toppspillere til bordene i WSOP. Så, hvilke overraskende fjes venter os når vi er klare for å vende blikket mot Rio i år? Dette skal vi se på når vi avslutter "Nedtelling til WSOP" med siste artikkel i serien.
Dagens tips: Eier du en Mac? Du kan spille online når du vil hos Pokerroom.com
Ingen kommentarer
Legg til din kommentar